På egne vegne, på vegne av Helgeseter og spesielt på vegne av gården vil jeg gjerne få si noen ord om Trine her i dag.
Trine kom til Helgeseter en vakker oktoberdag 1993,- som en vind, sprudlende av glede, full av liv og påfunn. Hun begynte å arbeide som nattevakt, men som nyutdannet økologisk agronom var det gården hun siktet seg inn på. Det varte ikke lenge før hun fikk sin faste arbeidsplass på gården og vi ble nære medarbeidere og venner fra da av. Gjennom nærmere 25 år har vi tilbragt virkedagene sammen. Da mener jeg alle dagene, for Trine var nemlig aldri borte fra jobben. Da skulle hun være veldig syk, men det var hun jo aldri.
Forøvrig hadde hun heller aldri syke barn.
Hun kombinerte altså denne livlige, nesten kvikksølvaktige væremåten med en imponerende stadighet og stødighet.
Trine var svært glad i barn. Da hun gikk gravid med Truls og Rikka holdt hun en gang min sønn i fanget. Så sa hun helt oppriktig, men som vanlig med en snert av humor; Så skjønn han er, men tenk så skjønne mine kommer til å bli som i tillegg har de mørke, latinske trekkene. Den spådommen viste seg jo å slå til.
Jeg vil savne deg Trine. Jeg kjente deg alltid som en usedvanlig generøs person som elsket å være med, -og for, andre mennesker. Du ble heller ikke som de fleste av oss andre sliten av dette og trengte hvile. Tvert i mot virket det som ditt sosiale liv ga deg krefter. Du var så framtidsrettet. Spilte ikke kreftene dine på hva som kunne ha blitt gjort annerledes, men fokuserte heller på hva vi kunne gjøre i framtiden For meg var du en god venn, samtalepartner og min viktigste faglige støttespiller.
Trine var svært glad i Helgeseter og alle beboerne og medarbeidere var glad i Trine. Hun var ikke den som strødde om seg med antroposofiske ledesetninger, men hun var så glad i alt det man kunne gjøre der som kanskje var utenkelig andre steder.
Koret, skuespillene, samlingene, men framfor alt turene. Vinterferieturene til Kvamskogen var hun spesielt begeistret for.
Men det på Helgeseter som stod hennes hjerte aller nærmest var jo gården. Alle oss som jobber der. Fjøset, låven, stallen og Drengestuen. Kyrne, hestene, grisene, sauene og hønsene. Åkrene, engene, beitene og skogen.
Det var i disse omgivelsene Trine også arrangerte sine legendariske gårdssamlinger når hun hadde fjøshelg. Under hennes kyndige faglige og pedagogiske ledelse ble små og store loset gjennom en arbeidsdag på gården med arbeid, lek og uformelt sosialt samvær. Dette var gode opplevelser vi alle minnes med stor glede.
Trine, - du har satt spor etter deg. Her i denne verden, i våre hjerter og på evighetens tavler.
