Resymé fra Maidagene i Järna 2019

Årets sosialpedagogiske fagdager i Norden - bedre kjent som «Maidagene i Järna» - ble gjennomført 10-13.5. For dere som ikke kjenner til maidagene kan det kort sies at Järna har vært en av de viktigste møteplassene for medarbeidere innenfor vårt fagfelt. Fra 1968-2009 ble konferansen arrangert årlig, og deretter annethvert år. Årets konferanse (nr 47), markerte også 50 årsjubileum for Maidagene, og 40 års jubileum for arrangøren (Nordisk Forbund for Helsepedagogikk og Sosialterapi). Helgeseter har vært aktiv medspiller fra Maidagene sin spede start, og ellers i det nordiske samarbeidet.

Foredragsholderne
Som seg hør og bør et slikt jubileum, velges da foredragsholderne med omhu. Størst forventninger knyttet seg til den tyske legen Michaela Glöckler. Hun er trolig den mest etterspurte representanten for sosialpedagogikken de siste 30 årene og reiser verden rundt og holder foredrag i stort tempo. Hennes innlegg hadde samme tittel som konferansen «Å se, og bli sett» og var som ventet en mer livssynsorientert tilnærming, enn en metodisk oppskrift. Mulig jeg var lett å bevege, men i alle fall opplevde jeg hele hennes innlegg som en udogmatisk veiledning som virkelig gjorde godt å høre på. Sitater som «...hvor kjedelig ville ikke livet vært om vi kun var avhengig av oss selv…», og «….Hvilke feil er det mulig for meg å godta? Svar: ALLE, hvis jeg først har FORSTÅTT!» går fortsatt rundt i hodet. Bart Van Mechelen var den andre hovedinnlederen. Han er psykolog og leder for en virksomhet i Belgia med ansvar for svært funksjonshemmede barn. Han er også sekretær for den sosialpedagogiske bevegelsen globalt. Hans tema var oppmerksomt nærvær og inneholdt mange refleksjoner rundt begrepet empati. «Empati må være tilstede sammen med (faglige) ferdigheter. Samtidig kan empati også være en ferdighet….» Han våget seg også på en definisjon av begrepet antroposofi: «Å forstå hva det betyr å leve som et fullstendig menneske». En reflektert og hyggelig kar som jeg antar kommer innom Norge om ikke så lenge.

Samtalegruppene
Begge hovedinnleggene ga rikelig med input som kunne tas med i samtalegruppene. Disse gruppene består av ca 10 personer som ledes av en på forhånd valgt samtaleleder. Som regel starter gruppene med en kort presentasjon av deltakerne, og deretter noen korte dialogøvelser. Når alle er blitt litt bedre kjent med hverandre starter samtalen. Men en godt forberedt leder kan disse gruppene bli en veldig viktig del av opplevelsen under maidagene. Jeg har selv vært samtalegruppe-leder de siste 10-12 årene, og det er en berikende oppgave. Det skjerper konsentrasjonen under foredragene, og gir større mulighet til å bli godt kjent med de andre i gruppen. Evaluering av innsatsen skjer som avslutning siste dagen, så det er viktig å gjøre en god jobb. Slike oppgaver kan anbefales om du som leser dette vurderer å reise til Maidagene i 2021.

Arbeidsgruppene
Alltid gøy (stort sett) å delta på arbeidsgrupper, og det er plenty å velge blant. Selv valgte jeg og halvparten av Helgeseter sine deltakere «Måltidenes betydning». Her handlet det om fermentering og raw-food hele veien. Mike Somers og hans partnere på restauranten «Varma Kök» på Skillebyholm ga oss smaksprøver og mulighet til selv å fermentere grønnsaker. Tidvis krevende for smakssansen, men relativt greit å jobbe med maten. Maaemo neste! Arbeidsgruppene er den praktiske delen av konferansene i Järna, men samtidig blir det mye refleksjon også. Så hva tar vi med tilbake til virksomheten etter en slik work-shop? Jeg er glad vi har et kjøkken som aktivt jobber for et balansert kosthold. Samtidig er jeg fornøyd med at Helgeseter-kjøkkenet ikke er beinhard på at all mat ideelt skal komme fra jorden. Det skal være plass til både fisk og kjøtt i et bredt kosthold. Men et bidrag til mer rettferdig fordeling av godene, klimaet, og ikke minst dyrevelferden skjer ikke uten en tydelig bevissthet. Slik sett var arbeidsgruppen et sunt bidrag på alle måter.

Kultur
Maidagene er alltid spekket med kulturelle innslag, og noen må vi selv delta i som for eksempel allsangen om morgenen – denne gangen med vår venn Cornelius Evensen som også besøkte Helgeseter nylig. Ellers var som vanlig Sanna Gård på plass med nok en imponerende forestilling, denne gangen Thorbjørn Egner sin «Folk og Røvere i Kardemommeby». Sjarmerende svenskt, og ingen snarveier. Her var hele historien komplett fremført. Eurytmien hadde som alltid sin tilstedeværelse. Et ambisiøst prosjekt om Zodiaken falt ikke helt i smak hos meg, men forhåpentligvis gjorde den mer inntrykk på de andre i salen. Lørdagskvelden var det duket for en klassisk fest med Västerås Symfoniorkester. Og midt innimellom solister og orkesteret gikk en av Europas beste sjonglører rundt og kastet ting til værs uten at verken orkester eller dirigenten mistet takten. Tvert om var sjongløren nærmest en instrumentalist selv. Mye moro var det søndag kveld da kultbandet «Parsifal» entret Kulturhuset etter 19 års pause. Ungdommene gjorde karriere som tulleband på slutten av 90-tallet der de drev gjøn med antroposofiske floskler etter mange år på steinerskolen. I år ble de på nytt samlet og hadde laget et solid show med masse spesialeffekter. Vittig fortsatt, og stemningen var god.

Infotainment
Avslutnings-foredrags-stand-up-showet til den svenske forfatteren og livsstils-coachen Christina Stielli var en fin avslutning på fine konferansedager. Tittelen var «GRIP LIVET» og vi fikk servert en salig blanding av visdomsord, selvopplevde livskriser, og one-linere i ett bankende kjør. Lattermusklene fikk tøyd seg, men innholdet var viktig nok. «Selv-ivaretakelse» er ikke en egosentrisk ting men en livsnødvendighet. Skal vi rekke over alle våre roller som foreldre, kollegaer, partnere og venner, må vi ha overskudd til å pleie oss selv. Omsorg for andre fordrer omsorg for seg selv. En selvsagt sannhet, men ikke alltid lett å følge. Da hjelper det i hvert fall med en god latter.