 |
Lett å se ...
Intervju med Geir Legreid
Av Arnvid Aakre
Geir Legreid kommer ut av hovedhuset på Helgeseter, høy, med Madrugadasveis, fritidsklær og sekk fremfor dress og stresskoffert.
"Oj", sier min kollega da hun blir fortalt at dette er den kommende daglig lederen for Helgeseter: - "Oj, han blir lett å se her på tunet!"
Når undertegnede forberedte dette intervjuet, begynte jeg med å spørre litt rundt blant de som kjente ham fra Rostadheimen og andre sammenhenger. Det er derfor ikke noe å stikke under en stol at jeg følte meg litt forberedt da jeg startet intervjuet med å trekke selve jokerspørsmålet opp av ermet:
"Hvorfor studerte du egentlig kunsthistorie?"
Selvhøytidelig og fornøyd over å ha funnet en noe spesiell innledning, gjennomgikk jeg i hodet de forskjellige svar han kunne gi - og hvordan vi kunne fortsette en kunstrelatert samtale ut fra dette første spørsmålet.
Svaret var ikke nær noen av mulighetene jeg hadde forberedt meg på. Han så først litt undrende ut, og så bredte smilet seg ut over ansiktet mens han svarte: "Jeg har ikke studert kunsthistorie" ...
Før jeg fikk samlet meg og tenkt ut et nytt innledningsspørsmål fortsetter han: "men kunsthistorie er noe jeg godt kunne tenkt meg å ha studert. Kultur generelt er viktig, og for et sted som Helgeseter, er det en viktig bærebjelke. Jeg tror at kulturlivet her kan være en plattform der beboere og medarbeidere gis en mulighet til å møtes likeverdig. I kulturelle aktiviteter må vi strekke oss litt ut over oss selv - og samtidig er det et godt motpunkt mot sjenanse og selvhøytidelighet."
 |
TOA ("Til Oss Alle"): - og din egen bakgrunn?
Geir L: Jeg har ikke seminaret (for helsepedagogikk og sosialterapi) som bakgrunn, men Handelshøyskolen med ledelsesfag og Universitetet med mediefag og massekommunikasjon - så jeg kjente best det akademiske system da jeg kom til Rostadheimen for snart 19 år siden.
På Rostadheimen var det sommer, og det første som skjedde der var at jeg ble satt rett ut i en åker. Slik begynte jeg som medarbeider, og fylte deretter ulike roller frem til jeg ble daglig leder. Og det har jeg vært i drøyt 11 år nå.
Det som fascinerte meg som teoretiker fra høyskole og universitet, var det holistiske (helhetlige) perspektivet i de antroposofiske miljøene. Det imponerte virkelig å se at her ble åndsliv og teori satt ut i praktisk arbeid. Jeg la også merke til at helsepedagogiske steder som Helgeseter og Rostadheimen hadde flere menn ansatt sammenlignet med hva som var vanlig innenfor omsorgen for mennesker med utviklingshemning. Hvorfor vet jeg ikke sikkert, men jeg tror at det er mer rom for en intellektuell lek i våre sammenhenger siden vårt metodiske grunnlag bunner i både filosofi, livssyn og åndsvitenskap. Dette kan igjen bidra til å gi virksomhetene en mer kjønnsbalansert medarbeidermasse. Etter at sykepleierutdanningen orienterte seg mer og mer mot akademia (noe jeg personlig mener var feil), økte i hvert fall andelen menn til studiet. Generelt tror jeg at omsorgsyrkene får økt rekruttering fra begge kjønn, om de viser at jobben gir rom for personlig utvikling gjennom faglig refleksjon og mulighet for kunstnerisk deltakelse.
Intervjuet fortsetter: 1 | 2 | 3 Neste side >>
|
|
|
|