stiftelsen virksomheten helgeseter banner

Forsiden » Om Helgeseter » Hestviken, Varaldsøy

Nybygg og gruvestjerner på Varaldsøy
Tekst & foto: Arnvid Aakre

Varaldsøy ligger som en grønn barlindperle midt i Hardangerfjorden, men også sentralt blant minnene til mange tilknyttet Helgeseter. Assosiasjonene varierer fra spennende fisketurer i Lilli-båten til regntunge ettermiddager der en krøp i søle under luking av Hestvikens grønnsaksåker.

Nå lyder nye toner fra Hestviken på sørspissen av Varaldsøy. En ny hytte er i ferd med å reise seg på tomten til det som lenge har vært et ferieparadis, ikke minst for beboere på Helgeseter. Når den nye hytten står ferdig - i tillegg til de to eksisterende hyttene, vil stedet kunne romme 25 til 30 personer - eller 10 til 12 personer om alle skal ha enerom. Noen tilknytning til det ordinære strømnettet vil det fortsatt ikke bli i Hestviken, men en sterk utvikling av bruk av solcellepaneler. Dette vil gi bedre sanitære forhold, dusj og en høynet komfort for besøkende.

Utover beboere fra Helgeseter, vil andre også få tilgang til denne paradisviken i Hardangerfjorden. Noen vil kunne benytte stedet kun med de bo-fasiliteter som finnes her, mens andre vil ha skreddersydd kursvirksomhet med kjøkken og annet personale tilstede. Dette tilsiget av nye brukere vil igjen være med å sikre Hestviken som et sted for Helgeseter i årene fremover.

Utsikt fra Lillihytten, Hestviken

Nå byr Varaldsøy på mer en Hestviken, øyen kan skilte med den største barlindskog i Nord-Europa samt mange andre trær og planter som ikke er vanlige så langt nord.

Da Helgeseterbeboere hadde en av sine turer til Hestviken denne sommeren, brakte gruvedypet en stjerne i boken til undertegnede. Under oppveksten gikk flere av mine venner ikke på søndagsskole, men på Pinsemenighetens onsdagsmøter for barn. Stedet ble drevet av to eldre tanter som stadig vekk hadde "onkler" på besøk - og i tilbakeblikkets lys kan man jo alltid undreseg hvorfor "tantene" aldri hadde "tanter" på besøk. Men "onklene" kom og gikk fra den ene onsdag til den andre, og det vi barn husket av alt dette var en større tavle med forskjellige bibelske bakgrunner der onklene og tantene plasserte tekstilfigurer av Jesus, lam og disipler. Høydepunktet var likevel når vi barn gikk for kvelden, for da fikk vi enda en gullstjerne i boken.

Men hva har nå dette å gjøre med turen Rolf, Jan Erik, Mi og undertegnede gjorde til gruvene på Varaldsøy?

La oss da først gå til selve ekspedisjonen som gikk til nordsiden av Varaldsøy, til Volaheiane, et område som enda i år 2007 var trolsk med en urskog og små tjern som hensatte oss til en svunnen tid. Vi kjørte opp veien som det for snart 150 år siden trengtes 300 mann for å bygge.

Varaldsø Mining Company ltd. ble etablert i London år 1865 for å hente ut svovelkis fra Volaheiane. I den første perioden var det eget samfunn med 80 personer her oppe, 300 meter over havet. Det var eget husdyrhold, sykestue og skole for barna til arbeiderne - og til og med Ole Bull besøkte stedet.

Det gamle boligområdet til gruvene på Volaheiane

Eierne av selskapet var Barratt, en familie som var sterkt tilknyttet Metodistmenigheten. Deres sønn Thomas kom til Volaheiane for å hjelpe foreldrene etter sin skolegang i England. Han var sterkt religiøs som foreldrene, men også med sterke kunstneriske anlegg - noe som førte til at han gikk i lære hos Edvard Grieg.

År 1906 var Thomas i USA og ble der sterkt opptatt av den nye bevegelsen som gikk under navnet Pinsemenigheten. Slik ble det til at Thomas grunnla Pinsemenigheten i Norge og senere spredte den til hele Europa.

Jaha, her var det altså stjernene kom fra som "onklene" og "tantene" klistret inn i bøkene våre. Stjerner som kom fra gruvedypet på Volaheiane.

Bøkene med innklistrede stjerner er for lengst borte, men ikke så med gruvene på Varaldsøy.

Når vi tok turen dit, var selve gruveinngangene beskyttet med et høyt gjerde slik at ingen skulle falle ned i de dype gruvene. Vi gikk videre innover til nye smådaler. Stemningen var trowwlsk, og Mi fant til slutt ut at hun hadde gått langt nok. Jan Erik og Rolf bestemte seg derimot at de ville la ekspedisjonen fortsette ned til et vann som vi kunne se i utgangen av den lille dalen vi befant oss i.

Rolf og Jan Erik på oppdagelsesferd

De fant ingen gruveinnganger nede ved vannet, men begge hadde fått med seg en lang spasertur i et spennende landskap der gruver, og sikkert troll og underjordiske bodde.

Tilbake i Hestviken kunne vi se ferjene som gled forbi langt utenfor vår trygge sommervik, og til vinteren visste vi at mørket igjen ville senke seg over stedet. Da ville stjernene komme frem igjen og lyse over viken helt til våren kom, og en ny hytte lå ferdig og klar til fremtidige besøk i Hestviken.

Når en opplever stedet med Rolf, Jan Erik, Kari, Lars og alle de andre rundt middagsbordet, forstår en at denne viken midt i Hardangerfjorden er en viktig planet i det Helgeseteriske planetarium. Dette har jo mange vært klar over lenge før undertegnede, men at denne "planeten" har spennende gruver med et mektig urlandskap, og nå et nybygg - håper jeg kommer som en positiv nyhet selv for de mer garvede Hestviken-besøkende.

Kontaktperson for Hestviken, Varaldsøy:
Mi Rieber,
Telefon: 91846944
E-post: mi-r(at)online.no

Helsepedagogikk og sosialterapi

Helgeseters tidsskrift

Ledige stillinger

Send kommentarer

Nyttige lenker