 |
Forsiden » Artikler » Helgeseter Vennelag » Vennelag og noko attåt ... s.1
Vennelag og noko attåt ...
Av Arnvid Aakre
Det finnes en unik filmbit fra Helgeseter fra 1954. Her, i en sort/hvit virkelighet viser filmsnutten en bil som kommer kjørende oppover veien til det nye hovedhuset. Dette er kanskje ikke så spesielt før man får vite at inne i bilen sitter den første beboeren som denne dagen kom til Helgeseter.
Første barnet kommer til Helgeseter: Grethe Larsen triller forventningsfullt sin dukkevogn på vei ned til Røde Hus, sammen med hennes foreldre og Kate Rieber (t.v). Røde hus fungerte som midlertidig bolig, inntil hovedhuset ble ferdig.
SE FILMEN |
|
Ikke lenge etter kom det flere beboere, og nå har mange av disse bodd nesten hele sitt liv her langt inne i Sædalen.
Snart var det mange barn som sprang rundt på Helgeseter, og et skolehus ble reist i 1956, der undervisningen skjedde i samarbeide med Steinerskolen i Bergen.
De unge beboerne kom direkte fra sine hjem eller fra institusjoner, og en ekstra gruppe etablerte seg snart, i full gang med å lappe sokker og reparere klær mens praten gikk livlig over kaffekoppene. Snart var denne gruppen etablert under navnet Helgeseters Mødreforening med faste månedlige møter.
Gerd Sennesvik som vokste opp i Sædalen, er i dag hjelpeverge for Ola. Hun har opp til hun nylig ble pensjonist, vært medarbeider ved Helgeseter - og hun ber meg straks om å presisere at mennene gjorde da også sine ting. De anla blomsterbed, ryddet og reparerte.
Helgeseter vokste og i 1987 var det over førti beboere her, flere foreldre og flere medarbeidere. Sammenlignet med de store og tunge institusjonene for psykisk utviklingshemmede, var Helgeseter et lite paradis i naturskjønne omgivelser.
Foreldrelaget var aktivt, mange uforglemmelige dagsturer og andre aktiviteter for beboerne ble arrangert av foreningen. I tillegg hadde laget møtevirksomhet på Helgeseter med forskjellige temaer for hvert møte.
Selv foreldre vokser til og blir eldre, og igjen ble navnet forandret. Denne gangen kalte man seg for Helgeseter Vennelag, noe som umiddelbart åpnet for at søsken, tanter og onkler – og i noen tilfeller medarbeidere ved Helgeseter kunne involvere seg.
Artikkelen fortsetter: 1 | 2 | 3 Neste side >>
|
|
|
|
